Nyheter

Norge fungerer bedre for gründere enn mange tror

Skrevet av

Erling Rasmussen

Norge er et svært godt land å starte i, men et unødvendig krevende land å vokse i.

Det er blitt vanlig å beskrive Norge som et krevende land å bygge nye selskaper i. Kritikken følger et kjent mønster: Kapitalen er for liten, skattesystemet for tyngende, og innovasjonskraften for svak. Enkelte peker på Sverige og USA som land med bedre forutsetninger for entreprenørskap og vekst.

Men dette er bare halve bildet.

Siri Kalvig, adm.dir i Nysnø klimainvesteringer, har tidligere argumentert for at Norge har for lite risikovillig kapital i scale‑up‑fasen. Hun viser til forskning fra NHH‑miljøet som dokumenterer at 47 prosent av norske innovasjonsselskaper i perioden 2004–2018 gikk konkurs, mens selskaper med profesjonelle ventureinvestorer bak seg presterte betydelig bedre. Dette er et reelt og godt dokumentert problem.

Men det betyr ikke at Norge er et svakt gründermarked. Tvert imot.

Validé – som Anne Cathrin Østebø leder – validerte i fjor 440 ideer, og mottok prosjekter fra 18 av 23 kommuner i Rogaland. I en europeisk sammenheng er dette et uvanlig bredt og vitalt innovasjonsgrunnlag. I tillegg kommer 109 ideer direkte fra forskning, og nesten 30 prosent av ideene gjaldt digitalisering og kunstig intelligens – nøyaktig de teknologiene som ofte hevdes å “mangle” i Norge.

Indikatorrapporten for 2025 bekrefter trenden: næringslivet står nå for 50 prosent av all FoU i Norge, og FoU‑veksten er høyest i teknologitunge tjenestenæringer. Dette er et tegn på et næringsliv som investerer tungt i utvikling og innovasjon – ikke et system i ferd med å stoppe opp.

Svakheten ligger ikke i tidligfasen

Også NHO sin rapport Norsk konkurransekraft – Veien til vekst peker på at innovasjonsaktiviteten i Norge er høy, men fremhever samtidig at tilgangen på risikokapital er svakere enn i Sverige og Danmark, og at Norge ligger systematisk bak sammenlignbare land på venture- og vekstkapital som andel av BNP. Dette er viktig: svakheten ligger ikke i tidligfasen, men i kapitalens størrelse og struktur når selskapene skal videre.

Det er også her Kalvig har sitt hovedpoeng – og hvor vi er enige: Norge mangler et modent risikokapitalmarked som kan løfte selskaper gjennom vekstfasen.

Dette samsvarer med våre egne erfaringer. Som bedriftsøkonomisk rådgiver og innovasjonsmiljø jobber vi tett på gründere hver dag. Det norske økosystemet leverer ideer, tidligfasekompetanse og støtteapparat av høy kvalitet. Det vi ikke leverer nok av, er kapital i størrelsesorden 30–300 millioner kroner – nivået der selskaper går fra lovende til konkurransedyktige internasjonalt.

Det er misvisende å snakke om at det er vanskelig å starte bedrifter i Norge. Vi har et godt grunnlag, gode innovasjonsmiljøer, ordninger som gir vekstmuligheter for bedrifter og vi har et godt offentlig-privat samarbeid, og kapitalen finnes. Dette må vi fremsnakke og videreutvikle samtidig som vi øker satsingen på vekst og vekstkapital.

Norge er et svært godt land å starte i – men et unødvendig krevende land å vokse i.