Nyheter

Er din virksomhet forberedt på nye krav

til åpenhet, bærekraft og offentlige anskaffelser?

Innen 30. Juni må selskaper som omfattes av åpenhetsloven publisere sin redegjørelse. Samtidig er det varslet nye krav både til bærekraftsrapportering og klimaregnskap. Det er også foreslått endringer i anskaffelseloven, med økt fokus på bærekraft og samfunnshensyn. I tillegg har
klimaforliket på Stortinget foreløpig strandet, og det er fortsatt usikkerhet rundt hvilke utslippsmål som vil gjelde fremover.

Er selskapet ditt omfattet av åpenhetsloven?* Da må dere ha den offentlige redegjørelsen på plass innen 30. juni. Redegjørelsen må signeres i tråd med reglene i regnskapsloven (som ofte styrebehandles) og publiseres lett tilgjengelig på nettsidene.

Det viktigste er selve innholdet og hvordan det jobbes gjennom året med «aktsomhetsvurderingene». Det vil si kartlegging og oppfølging av risiko for brudd på standarder for menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv i egen virksomhet og i leverandørkjeden. 

*Selskaper som på balansedagen overskrider grensene for minst to av følgende tre terskler: Salgsinntekt 70 millioner, balansesum 35 millioner, 50 årsverk.

Mange store foretak som skulle rapportert for første gang i 2025 eller 2026 etter EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD), har fått utsatt rapporteringsplikten. Dette skjer mens EU jobber med forenkling av en rekke reguleringer på bærekraftsområdet. Samtidig forventes det at mange virksomheter, også små og mellomstore bedrifter, vil måtte arbeide med bærekraftsrapportering i årene fremover. Dette er nødvendig for å møte informasjonsbehovet fra store bedriftskunder, offentlige innkjøpere, banker og investorer.

Bærekraftsrapportering er et nyttig verktøy i bedriftens strategiske arbeid. Det bidrar til langsiktig verdiskapning og god risikostyring, særlig med tanke på klimarisiko og utfordringer knyttet til miljø og sosiale forhold i verdikjeden.

Det er ventet at EU vil vedta anbefaling om at alle bedrifter som rapporterer frivillig om bærekraftsrapportering følger den forenklede VSME-standarden (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs). Finansdepartementet har oversatt VSME-standarden til norsk (les Finansdepartementets nyhetssak).

Når klimaendringene blir mer merkbare og Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser, må virksomheter forstå og dokumentere sitt eget klimaavtrykk. Bedriftskunder, offentlige innkjøpere og banker forventer i økende grad at virksomheter utarbeider klimaregnskap. Ved å kjenne sitt eget klimaavtrykk, kan bedriften sette tydelige mål og iverksette konkrete tiltak.

Sammen med vår partner Morescope hjelper vi dere med å etablere et klimaregnskap på en enkel måte. Det gir verdifull innsikt i karbonavtrykket fra både egen drift og leverandørkjeden.

I 2023 oversteg offentlige anskaffelser 780 milliarder kroner. Anskaffelsesloven med tilhørende forskrifter regulerer hvordan det offentlige skal gå frem ved anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Her er noen endringsforslag verdt å merke seg:

  • Heving av terskelverdi: Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket gjelder, fra 100 000 kr til 300 000 kr (eks. mva.). Dette skal redusere unødvendig byråkrati ved mindre anskaffelser.
  • Forenkling og tydeliggjøring: Reglene om samfunnshensyn skal samles og tydeliggjøres i lovverket, slik at de blir enklere å forstå og følge.
  • Bærekraft i lovens formål: Begrepet «bærekraft» foreslås tatt inn i lovens formålsparagraf, sammen med bestemmelser om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
  • Klima- og miljøhensyn: Kravet om at minst 30 % av vektingen i offentlige anskaffelser skal gå til klima- og miljøhensyn videreføres.
  • Lærlingekrav: Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter videreføres.
  • Nytt fokus på sikkerhet: En ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap foreslås, for å styrke oppmerksomheten rundt nasjonale sikkerhetshensyn i offentlige innkjøp.

Hva skjer videre? Forslaget ligger nå til behandling i Næringskomiteen på Stortinget, før det skal behandles i plenum av Stortinget, og sanksjoneres med påfølgende kunngjøring.

Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp, både gjennom internasjonale avtaler som Parisavtalen og den norske klimaloven. Målet er klart: innen 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn. For å komme dit, la myndighetene i april frem en ny klimamelding med rammer for politikken frem mot 2035.

Planen var at Stortinget skulle behandle meldingen før sommeren, men forhandlingene har stoppet opp. Et sentralt stridstema er om Norge skal sette konkrete mål for utslippskutt innen 2035 – noe som foreløpig ikke er foreslått. Situasjonen er fortsatt i utvikling, og saken er satt opp til behandling og votering i Stortinget 10. juni.

Det kan være krevende å holde oversikt over nye krav til åpenhet, bærekraft og rapportering. Regelverket er i utvikling og forventningene fra kunder, myndigheter og samarbeidspartnere øker. Mange virksomheter opplever at de trenger en sparringspartner for å sikre at redegjørelsen etter åpenhetsloven er i tråd med kravene, at bærekraftsrapporteringen er relevant og målrettet, og at klimaregnskapet gir faktisk innsikt og verdi.

ESG Advisory i ECIT Forretningspartner har lang erfaring med å bistå selskaper i ulike bransjer med nettopp dette. Vi hjelper dere med å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, utforme og publisere redegjørelser, og etablere gode rutiner for bærekraftsrapportering – enten dere er i startfasen eller ønsker å videreutvikle eksisterende arbeid. I tillegg tilbyr vi tilgang til en automatisert klimaplattform i samarbeid med vår partner Morescope, som gjør det enkelt å få oversikt over virksomhetens klimaavtrykk og sette konkrete mål for utslippskutt.

Ønsker dere en uforpliktende prat om hvordan vi kan bidra til at deres virksomhet møter kravene – og samtidig styrker sitt bærekraftsarbeid? Ta kontakt med ESG Advisory i ECIT Forretningspartner.