Nyheter Handelsforbud for produkter knyttet til tvangsarbeid: Mange bedrifter kan få en ubehagelig overraskelse Skrevet av John Erik Grova 06/08/2026 Handelsforbud for produkter knyttet til tvangsarbeid: Mange bedrifter kan få en ubehagelig overraskelse Forbud innføres i Norge Regjeringen besluttet 21. juli å innføre et handelsforbud mot produkter laget ved bruk av tvangsarbeid. I Norge vil forbudet bli gjennomført ved innlemming av EUs tvangsarbeidsforordning. Ikrafttredelse er senest 14. desember 2027 når forordningen trer i kraft i EU. EUs tvangsarbeidsforordning vil gjøre det forbudt å omsette, importere og eksportere varer som er fremstilt gjennom tvangsarbeid, på EUs indre marked. Nasjonale myndigheter får ansvar for å foreta undersøkelser ved mistanke om at en vare som selges, importeres eller eksporteres er fremstilt ved bruk av tvangsarbeid. Om nødvendig skal myndighetene sørge for at varen stoppes på grensen eller trekkes fra markedet. Sammenheng med internasjonal handelspolitikk Norge følger dermed etter en rekke andre land som sommeren 2026 varslet eller fremskyndet lignende reguleringer etter amerikanske handelspolitiske tiltak knyttet til manglende importforbud mot varer produsert ved tvangsarbeid. Begrunnelsen for straffetollen fra amerikanske myndigheter (12,5 % for Norge, 10 % for flere andre) var at disse landene mangler tilfredsstillende forbud mot import av varer produsert ved tvangsarbeid eller manglende gjennomføring av slike tiltak. Regulatorisk bakgrunn Selv om innføringen av nye tollsatser nå må forstås i lys av Trump-administrasjonens tollpolitikk, er ikke handelstiltak mot tvangsarbeid noe nytt. USA har hatt importforbud for varer fremstilt ved hjelp av tvangsarbeid siden 1930, men det er først i nyere tid at gjennomføringen i praksis har tiltatt. Ikke minst innførte Biden-administrasjonen Uyghur Forced Labor Prevention Act (UFLPA) med støtte fra republikanerne. UFLPA forbyr import til USA av varer som helt eller delvis er produsert i Xinjiang-regionen i Kina, med mindre importøren kan dokumentere at varene ikke er fremstilt ved bruk av tvangsarbeid. Lovens formål var å adressere grove brudd på menneskerettighetene, særlig overfor uigur-befolkningen og andre muslim- og tyrkisk-baserte minoriteter i regionen, utsatt for systematisk bruk av tvangsarbeid og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd. EU vedtok sin egen tvangsarbeidsforordning i november 2024, som trer i kraft i desember 2027. Bildet kompliseres ved at kinesiske myndigheter i år har styrket sitt såkalte antisanksjonsregelverk. Dette kommer som et motsvar til amerikanske og europeiske reguleringer rettet mot menneskerettighetsrelaterte problemer i globale forsyningskjeder generelt og Kina spesielt. For selskaper med aktiviteter i Kina eller med kinesiske forretningspartnere vil innsats for å avdekke og følge opp brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter hos kinesiske leverandører og underleverandører, medføre økt juridisk risiko i Kina. Et globalt problem Uavhengig av tollkrig og handelspolitikk: Tvangsarbeid utgjør et alvorlig brudd på internasjonale menneskerettighetsstandarder. Det er et omfattende globalt problem med forgreininger til økonomiene i alle land. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at 27,6 millioner individer er utsatt for tvangsarbeid, som brukes i produksjon av varer som selges over hele verden, inkludert i Norge og Europa. Data fra organisasjonen Walk Free Foundation peker på at elektronikk, klær og tekstiler, palmeolje, solcellepaneler, tømmer, fisk, gull, storfeprodukter, sukkerrør, kaffe og kakao er de importvarene med høyest risiko for tvangsarbeid i utvinnings- eller produksjonssammenheng. Sammenhengen med eksisterende regelverk EUs tvangsarbeidsforordning kommer i kjølvannet av eksisterende regelverk for visse produktkategorier eller sektorområder, som EUs forordninger for konfliktmineraler, batterier og avskoging. Disse reguleringene krever at importører gjennomfører egnede aktsomhetsvurderinger og styrker sporbarheten for varer og innsatsfaktorer i lys av risikoen for alvorlige menneskerettighetsbrudd i verdikjedene til disse produktene. Ikke minst bygger tvangsarbeidsforordningen på de sentrale internasjonale rammeverkene som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og ILOs kjernekonvensjoner for grunnleggende arbeidstakerrettigheter – som åpenhetsloven i Norge bygger på. Åpenhetsloven og EUs aktsomhetsdirektiv krever at bedrifter gjennomfører og redegjør for aktsomhetsvurderinger for å håndtere risiko for involvering i brudd på menneskerettigheter i egen virksomhet og verdikjede. Tvangsarbeidsforordningen skiller seg likevel fra åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet ved at den gjelder på produktnivå og kan få direkte konsekvenser for markedsadgang. Selv om forordningen ikke innfører et generelt aktsomhetskrav på samme måte som åpenhetsloven, vil håndfast dokumentasjon på kartlegging, sporbarhet, risikovurderinger og konkrete oppfølgingstiltak kunne bli avgjørende i praksis Anbefaling: Hva bør bedrifter gjøre for å forberede seg? For bedrifter som importerer varer som kan havne i søkelyset for mulig tilknytning til tvangsarbeid, vil det være nødvendig med en rekke konkrete tiltak. Første steg er å få best mulig oversikt og få på plass målrettede tiltak. Andre bedrifter med indirekte eksponering risikerer at nøkkelprodukter og innsatsfaktorer kan bli stanset eller trukket fra markedet. Også disse bør starte kartleggingen og risikovurderinger så tidlig som mulig. I veiledning fra EU-kommisjonen oppfordres bedrifter til å kartlegge sine leverandørkjeder (og ikke bare direkte leverandører), vurdere risiko, undersøke varselsignaler og iverksette tiltak når det er grunn til bekymring. Den generelle metoden er den samme som næringslivet allerede kjenner fra åpenhetsloven: aktsomhetsvurderinger i samsvar med de internasjonale standardene for ansvarlig næringsliv. For å være forberedt når håndhevingen av importforbud starter, kreves imidlertid mer håndfast grunnlag enn det mange bedrifter har i dag. Dokumentasjon på kartlegging av leverandører, transaksjonsregistre og sporbarhetsbevis utover første ledd i leverandørkjeden er noe av det som kan bli nødvendig den dagen toll- og grensemyndigheter undersøker mistanker om at en vare er knyttet til mulig tvangsarbeid. Generelt vil det være fornuftig å gjennomgå og styrke arbeidet med åpenhetsloven. Aktsomhetsvurderinger i samsvar med FN- og OECD-retningslinjene, som åpenhetsloven krever, er fundamentet for arbeidet med ansvarlig næringsliv i egen virksomhet og overfor egne forretningspartnere. Videre bør konkrete steg omfatte: Screene egne leverandører og kjente underleverandører mot relevante lister og databaser, som amerikanske myndigheters UFLPA-liste – samtidig som man erkjenner at fravær av treff (mest sannsynlig), ikke er fravær av risiko Gjennomføre grundigere undersøkelser av anskaffede produkter – og eventuelt nøkkelkomponenter og innsatsfaktorene de består av – som har tilknytning til bransjer og geografiske områder der risikoen for brudd på internasjonale standarder er godt kjent Kartlegge hvilke varer og kritiske innsatsfaktorer som kan bli omfattet, herunder følge med på den kommende EU-databasen Avdekke blindsoner og hvor oversikt og sporbarhet må styrkes Utarbeide planer for å følge opp utvalgte leverandører og styrke leverandørsamarbeidet – både for å bidra i positiv retning og stå bedre rustet til å møte strengere regelverk Etablere rutiner og systemer for informasjonsinnhenting, slik at virksomheten er best mulig informert til enhver tid Kartlegging, etablering av rutiner og tiltak og god dokumentasjon tar tid. Arbeidet bør starte nå – før det som nå kanskje oppleves som en fjern risiko, materialiserer seg med direkte konsekvenser for innkjøp, leveranser, og markedsadgang. Bedre aktsomhetsvurderinger, sporbarhet og leverandørsamarbeid handler til syvende sist ikke om etterlevelse, men om å beskytte virksomheten og møte et felles ansvar.
